**Hva er de 4 typene trunking?
Trunking er en metode som brukes i telekommunikasjon for å tillate deling av en gruppe kommunikasjonskanaler i stedet for å ha hver kanal dedikert til en enkelt kommunikasjonslink. Denne multipleksingsteknikken muliggjør effektiv og effektiv bruk av nettverksressurser for å frakte store mengder tale- og datatrafikk mellom forskjellige lokasjoner. Det finnes forskjellige typer trunking som avhenger av teknologien, arkitekturen og protokollen som brukes for å etablere forbindelsene.
Denne artikkelen diskuterer de fire hovedtypene trunking som vanligvis brukes i telekommunikasjonsnettverk, nemlig kretssvitsjet trunking, pakkesvitsjet trunking, IP-trunking og virtuell trunking.
** Kretskoblet trunking
Kretssvitsjet trunking er den eldste og mest grunnleggende formen for trunking som har vært brukt siden telefoniens tidlige dager. Ved denne typen trunking etableres en separat krets mellom de to endepunktene for hele samtalens varighet. Kretsen forblir dedikert til samtalen og kan ikke brukes til annen kommunikasjon før samtalen er fullført.
Kretssvitsjet trunking brukes ofte i tradisjonelle telefonnettverk som er avhengige av den offentlige telefonnettverksinfrastrukturen (PSTN) for å overføre taleanrop. PSTN er et kretssvitsjet nettverk som bruker kobberledninger for å etablere en forbindelse mellom to brukere. Den som ringer ringer et telefonnummer, og nettverket setter opp en dedikert krets mellom de to endepunktene for varigheten av samtalen.
Kretssvitsjet trunking er preget av pålitelighet, enkelhet og stemmekvalitet. Den er imidlertid ikke skalerbar, da den krever en dedikert krets for hver samtale, som begrenser antall samtidige samtaler som kan foretas på et nettverk.
**Pakkesvitsjet trunking
Pakkesvitsjet trunking er en mer moderne form for trunking som bruker et pakkesvitsjet nettverk for å etablere forbindelser mellom endepunktene. Pakkebytte er en teknikk som bryter ned data i små pakker og sender dem over nettverket til destinasjonen. Hver pakke kan ta en annen vei mens de krysser nettverket, og de blir omorganisert på destinasjonen for å rekonstruere den opprinnelige meldingen.
Pakkesvitsjet trunking brukes først og fremst til datatrafikk, som e-post, nettsurfing og filoverføringer. Det brukes ofte i lokale nettverk (LAN) og wide-area-nettverk (WAN) som bruker internettprotokollen (IP) som den underliggende protokollen.
Pakkesvitsjet trunking har flere fordeler fremfor kretssvitsjet trunking. For det første er det mer effektivt ettersom det lar flere pakker dele de samme nettverksressursene, noe som forbedrer nettverksutnyttelsen. For det andre er det mer fleksibelt ettersom det muliggjør opprettelse av virtuelle forbindelser som etableres på forespørsel, i stedet for dedikerte kretser. For det tredje er det mer skalerbart ettersom det lar flere brukere dele de samme nettverksressursene, noe som øker antallet samtidige tilkoblinger som kan gjøres på nettverket.
**IP-trunking
IP-trunking er en form for pakkesvitsjet trunking som bruker internettprotokollen (IP) for å etablere forbindelser mellom endepunktene. IP-trunking brukes ofte i Voice over IP-nettverk (VoIP) som gjør det mulig å overføre taleanrop over internett ved hjelp av IP-pakker.
Ved IP-trunking digitaliseres talesignalene og komprimeres til datapakker som overføres over IP-nettverket til destinasjonen. Pakkene settes sammen igjen på destinasjonen for å opprette taleanropet.
IP-trunking har flere fordeler fremfor kretssvitsjet trunking. For det første er det mer kostnadseffektivt ettersom det muliggjør bruk av eksisterende IP-nettverksinfrastruktur for taleanrop, i stedet for dedikerte kretser. For det andre er det mer fleksibelt ettersom det lar brukere foreta taleanrop fra hvor som helst ved hjelp av en kompatibel enhet og en internettforbindelse. For det tredje er det mer skalerbart ettersom det muliggjør bruk av virtuelle tilkoblinger som kan opprettes på forespørsel, i stedet for dedikerte kretser.
**Virtuell trunking
Virtuell trunking er en form for trunking som bruker programvaredefinert nettverk (SDN) for å etablere forbindelser mellom endepunktene. Virtuell trunking gjør det mulig å lage virtuelle tilkoblinger som etableres på forespørsel, i stedet for dedikerte kretser. Virtuell trunking brukes ofte i cloud computing-nettverk som krever dynamiske nettverkskonfigurasjoner for å møte endrede brukerkrav.
Ved virtuell trunking samles nettverksressursene for å lage et virtualisert nettverk som kontrolleres av programvare. Programvaren definerer nettverkstopologien, rutingprotokollen og retningslinjene for trafikkstyring. Det virtualiserte nettverket kan konfigureres og rekonfigureres dynamisk for å møte brukerbehov.
Virtuell trunking har flere fordeler fremfor tradisjonell trunking. For det første er det mer fleksibelt ettersom det muliggjør etablering av virtuelle tilkoblinger som kan opprettes på forespørsel, i stedet for dedikerte kretser. For det andre er det mer kostnadseffektivt da det tillater bruk av delte nettverksressurser som dynamisk kan allokeres for å møte endrede krav. For det tredje er den mer skalerbar ettersom den gjør det mulig å lage virtuelle nettverk som kan spenne over flere fysiske lokasjoner, i stedet for å være begrenset til en enkelt plassering.
**Konklusjon
Trunking er en essensiell teknologi som muliggjør effektiv og effektiv bruk av nettverksressurser for å frakte store mengder tale- og datatrafikk mellom ulike lokasjoner. Det finnes forskjellige typer trunking som avhenger av teknologien, arkitekturen og protokollen som brukes for å etablere forbindelsene. Kretssvitsjet trunking, pakkesvitsjet trunking, IP-trunking og virtuell trunking er hovedtypene trunking som vanligvis brukes i telekommunikasjonsnettverk i dag. Hver type har sine egne fordeler og ulemper, og valget av trunking-type avhenger av brukerkrav, nettverksarkitektur og tilgjengelig infrastruktur.
